.png)
SCROLL
VÅRE DIGITALE LIV
Algoritmer
& (AI)
I SOSIALE MEDIER
DEN USYNLIGE
PÅVIRKNINGEN
Innledning
En ny digital virkelighet
Denne teksten utforsker hvordan digitale teknologier, fra sosiale medier til generativ kunstig intelligens, påvirker alt fra vår hverdag til samfunnsstrukturer, med dype konsekvenser for individet og verden.
Sosiale medier og digitale teknologier har i løpet av de siste tiårene utviklet seg fra enkle kommunikasjonsverktøy til komplekse økosystemer som griper inn i nær sagt alle aspekter av våre liv. Denne utviklingen er et resultat av en sammensmelting av teknologisk innovasjon, globale forbrukermønstre og sosiokulturelle endringer.
Det som opprinnelig startet som plattformer for uformell kontakt og nettverksbygging, har utviklet seg til globale kommersielle samfunnsstrukturer. I dag påvirker disse alt fra globale politiske debatter, sikkerhetspolitikk, klima- og miljøspørsmål til markedsdynamikk, personvern, hverdagsliv, livsstilsvalg, psykisk helse og demokratisk deltakelse.
Sosiale medier brukes ikke lenger bare til å holde kontakten, dele opplevelser og følge nyheter; de har også blitt arenaer for underholdning, selvuttrykk og virkelighetsflukt – der avanserte algoritmer og forretningsmodeller former opplevelsen i bakgrunnen. Samtidig blir grensene mellom det digitale og det fysiske mer flytende, noe som skaper nye muligheter for kreativitet og globalt samarbeid.
Med en nådeløs presisjon infiltrerer sosiale medier nå verdens maktsentra. Internasjonale politiske strategier formes i sanntid gjennom hashtags og delte innlegg. Klimakampen kjempes like mye i kommentarfelt som i parlamenter. Markedsøkonomiens algoritmer tegner nye kart over interaksjon og forbruk, mens enkeltmenneskets personvern sakte eroderes bak glødende skjermer.
Bak hvert scrollende fingerbevegelse skjuler det seg en kompleks mekanisme som redesigner vår kollektive bevissthet – ett klikk om gangen. Demokratiets fundamentale premisser reforhandles i sosiale mediers digitale smeltedigel, der individuelle stemmer blandes med kunstig intelligens, makt, kontroll og kommersielle interesser.
Vårt moderne samfunn står midt i en transformasjon som få fullt ut har erkjent: Vi lever ikke lenger bare ved siden av teknologien, vi lever inne i den.
Men nettopp fordi digitale teknologier har fått så stor innflytelse, møter vi også en rekke utfordringer knyttet til personvern, etikk og samfunnsansvar. De enorme datamengdene som genereres og analyseres, understreker viktigheten av å forstå hvordan sosiale medier faktisk virker – både på individnivå og i et bredere samfunnsperspektiv.
Med den eksplosive utviklingen av generativ kunstig intelligens står vi nå ved et teknologisk skille som omformer vår digitale virkelighet på måter vi bare begynner å forstå. Derfor er kunnskap, innsikt, kritisk tenkning og refleksjon avgjørende for å kunne navigere klokt i denne nye, hyperdigitale virkeligheten.
Now I am become Death, the destroyer of worlds
«Now I am become Death, the destroyer of worlds» er et sitat fra Bhagavad Gita (kapittel 11, vers 32), som J. Robert Oppenheimer siterte etter den første atomprøvesprengningen i 1945.
Oppenheimers ekko i algoritmenes tidsalder
I menneskehetens historie finnes øyeblikk hvor vi har stått ansikt til ansikt med krefter som overskrider vår fatteevne. Ved Trinity-testens blendende lys siterte Oppenheimer Bhagavad Gita: 'Now I am become Death, destroyer of worlds.' I dag manifesterer disse ordene seg på ny, ikke gjennom atomfysikkens splitting av materien, men gjennom algoritmer som splitter selve grensene for hva vi trodde var mulig. Den kunstige intelligensens Pandoras krukke står ikke lenger urørt - dens segl er brutt, dens innhold strømmer ut i verden med en kraft og hastighet som overgår vår evne til å begripe konsekvensene. Som digital tåke gjennomsyrer den våre institusjoner, beslutninger og selve vår erkjennelse av virkeligheten. Vi befinner oss ikke lenger ved terskelen til en ny æra - vi er allerede dypt inne i dens transformative malstrøm. I dette digitale paradigmeskiftet hviler vårt håp på menneskehetens kollektive visdom og vår evne til å utvikle en bevissthet som kan romme og regulere disse nye kreftene. For i motsetning til atomkraftens plutselige destruksjon, gir den kunstige intelligensens gradvise transformasjon oss fortsatt muligheten til å forme dens retning - hvis vi kan mobilisere vår kollektive klokskap raskt nok
Den teknologiske fremtiden: En Pandoras krukke for vår tid
Pandoras krukke representerer en av menneskehetens mest kraftfulle og misforståtte urfortellinger. Det var aldri en eske, som mange feilaktig tror, men en krukke – en pithos – hvis innhold skulle endre menneskehetens skjebne for alltid. Skapt av guden Hefaistos på Zevs' befaling, ble Pandora, den første kvinnen, gitt denne krukken med én klar advarsel: Den måtte aldri åpnes. I krukken lå alle verdens onder, en guddommelig test av menneskets natur. Drevet av den mest menneskelige av alle egenskaper – nysgjerrighet – åpnet Pandora krukken. I det skjebnesvangre øyeblikket slapp hun løs sykdom, lidelse, død og alle andre plager som siden har hjemsøkt menneskeheten. Kun én ting ble igjen på bunnen: håpet.
Denne dualiteten mellom håp og fortvilelse har gjennom tidene inspirert filosofi, kunst og kultur til å utforske hvordan fundamentale motsetninger sameksisterer og former vår forståelse av livet. I vår digitale tidsalder manifesterer denne urmyten seg med fornyet og skremmende relevans: Kunstig intelligens og avanserte algoritmer utgjør vår tids Pandora-krukke – en teknologisk beholder hvis krefter, når først sluppet løs, ikke kan kontrolleres eller reverseres.
I den moderne Pandora-esken er kommersielle interesser en av de sterkeste drivkreftene. Store selskaper ser enorme muligheter i kunstig intelligens og avanserte algoritmer for å maksimere profitt og forbedre marginer. Teknologien har blitt en integrert del av forretningsmodeller, brukt til alt fra målrettet markedsføring med kirurgisk presisjon, basert på store mengder brukerdata, til personaliserte tjenester og effektivisering av produksjonsprosesser.
Særlig i finanssektoren har AI demonstrert sin transformative kraft. Algoritmer analyserer ikke bare finansielle data, men kartlegger sentimenter i markedsuttalelser, predikerer bedrifters risikostyringsevner og skreddersyr investeringsstrategier. Dette gir et beslutningsgrunnlag som overgår menneskelig kapasitet i både presisjon og hastighet.
Generativ AI revolusjonerer samtidig juridiske tjenester, med løfter om demokratisering av rettferdighet gjennom effektiviserte prosesser og forbedret tilgang til juridisk rådgivning. Men teknologien bringer også med seg risiko for bias og systematiske skjevheter. Når AI analyserer rettspraksis og former juridiske strategier, må vi spørre: Hvordan sikrer vi at teknologien forsterker rettferdighet snarere enn å undergrave den?
I sosiale medier har utviklingen av virtuelle AI-seed-users skapt et potensielt paradigmeskifte. Der tradisjonelle influensere var begrenset av menneskelig kapasitet, opererer disse digitale aktørene døgnkontinuerlig, skreddersydd gjennom massive datasett om menneskelig atferd. Når selskaper som Meta, Google (Alphabet) og ByteDance (TikTok) kontrollerer hele verdikjeden – fra produksjon til distribusjon og sluttbruker – skapes en ny form for kommersiell makt som overskrider alle tidligere begrensninger.
Men denne kommersielle revolusjonen har sin pris. Data om brukeratferd samles inn og utnyttes ofte uten reell forståelse eller samtykke fra brukerne. Algoritmene lærer våre preferanser, svakheter og vaner – innsikt som kan brukes til å manipulere våre valg, enten vi er klar over det eller ikke. Makten konsentreres hos et fåtall teknologiselskaper som former ikke bare hvordan vi bruker teknologi, men hvordan vi opplever virkeligheten selv.
På den positive siden kan kunstig intelligens bidra til å løse noen av vår tids mest presserende utfordringer. Den revolusjonerer helsevesenet, muliggjør tidlig diagnostikk av sykdommer, forbedrer bærekraftig ressursbruk og gir oss nye verktøy for å håndtere klimautfordringer. Men samtidig forsterker teknologien eksisterende problemer som personvernbrudd, økende ulikhet og polarisering i samfunnsdebatten.
Den digitale økonomien har blitt en slagmark der individets rettigheter kjemper mot selskapenes profittjag. Akkurat som i den opprinnelige myten, ligger håpet ikke i å reversere det som er gjort – krukken kan ikke forsegles igjen – men i vår evne til å navigere klokt i den nye virkeligheten. Gjennom kritisk refleksjon, kunnskapsdeling og etablering av robuste etiske rammeverk kan vi fremdeles styre teknologiens krefter mot konstruktiv utvikling, snarere enn å la dem eskalere de utfordringene vi allerede står overfor.
For i denne nye virkeligheten er vi alle Pandora, hver dag konfrontert med valg som kan frigjøre krefter vi bare delvis forstår. Spørsmålet er ikke lenger om vi skal åpne krukken – den er allerede åpnet. Utfordringen ligger i hvordan vi håndterer dens innhold med visdom og ansvar, mens vi holder fast ved håpet som ble igjen på bunnen.
Når maskinene blir medskapere
Den eksplosive utviklingen av generativ kunstig intelligens (AI) siden 2022 har på kort tid tatt et gigantisk sprang inn i folks hverdag. Verktøy som ChatGPT, DALL·E og Stable Diffusion har flyttet AI fra forskningslaboratorier og ut i offentligheten, slik at funksjonalitet som før var forbeholdt spesialister, nå er tilgjengelig for millioner av brukere. I løpet av måneder ble det mulig å generere tekst, bilder og annet medieinnhold med en realisme og presisjon få hadde forestilt seg for bare noen år siden.
-
ChatGPT (november 2022): OpenAI lanserte GPT-3.5 som ChatGPT, og verktøyet gikk raskt fra å være en teknologidemonstrasjon til å bli et mainstream-fenomen.
-
DALL·E 2 og Stable Diffusion (2022): Generativ AI for bildeskapning beveget seg fra teoretiske konsepter til praktisk virkelighet, med mulighet for å skape alt fra fotorealistiske portretter til drømmelignende kunstverk.
-
GPT-4 (mars 2023): OpenAI lanserte GPT-4, og språkmodellen skjøv enda en gang grensene for hva AI kan skape og forstå.
Med disse verktøyene på plass, har vi fått et paradigmeskifte der hvem som helst – profesjonelle eller amatører – kan produsere alt fra tekster og videoer til musikk og bilder i en skala og kvalitet vi tidligere ikke forestilte oss. Dette påvirker vår digitale brukeratferd, tanker, følelser og holdninger – ofte subtilt over tid i et omfang og på måter vi ikke fullt ut forstår. Teknologien har, enkelt forklart, satt sosiale medier på steroider.
Resultatet?
Et landskap som utvikler seg i et tempo som overstiger vår kollektive forståelse og reguleringskapasitet. Gjennom kraften til å generere overbevisende og tilpasset innhold, skaper teknologien nye muligheter for både positive samfunnsgevinster og potensielle fallgruver. Gitt denne raskt eskalerende utviklingen, står vi overfor viktige spørsmål rundt personvern, etikk og hvordan vi best mulig kan integrere – og regulere – generativ AI i en stadig mer digital hverdag.
UTVIKLING OG OMFANG
SOSIALE MEDIER I NORGE OG RESTEN AV VERDEN
Norge ligger på topp i verdenssammenheng
I 2024 er nordmenn blant de mest aktive på sosiale medier globalt, med 81,7 % av befolkningen som bruker dem regelmessig. Facebook dominerer fortsatt med en markedsandel på 69,58 %, mens Instagram og Snapchat følger tett etter.
Nordmenn bruker i snitt 4,4 timer daglig på nettet, og Generasjon Z leder an med hele 3,7 timer daglig på sosiale medier. Dette plasserer Norge i toppen internasjonalt når det gjelder engasjement på digitale plattformer.
Les statistiske fakta om sosiale medier og deres utvikling og utbredelse her.
Ⅰ
Algoritmenes presisjon: Den teknologiske revolusjonen
I 2025 har kunstig intelligens fundamentalt endret spillereglene for hvordan teknologi forstår menneskelig atferd. Det som startet som enkel datainnsamling har utviklet seg til sofistikerte systemer som ikke bare registrerer, men aktivt analyserer og tolker mønstre på tvers av enorme mengder data. Gjennom vår daglige samhandling med internett og sosiale medieplattformer dannes et stadig voksende analysegrunnlag - og AI-systemenes evne til å avdekke sammenhenger i denne informasjonsstrømmen øker eksponentielt.
Dette representerer et dramatisk skifte i teknologiens analytiske kapasitet. Nyere forskning dokumenterer hvordan moderne AI kan konstruere dyptgående psykologiske profiler ved å se mønstre og sammenhenger som tidligere var usynlige for teknologiske systemer. Der mennesker ser isolerte handlinger, ser AI komplekse nettverk av sammenhenger - subtile korrelasjoner mellom tilsynelatende urelaterte aspekter av digital atferd som sammen avslører dypere mønstre i menneskelig psykologi.
Den teknologiske infrastrukturen som muliggjør dette blir kontinuerlig mer sofistikert. Gjennom avansert maskinlæring kan dagens systemer ikke bare analysere enkelthandlinger, men oppdage naturlige grupperinger og mønstre i massive datasett. Hver ny interaksjon beriker denne forståelsen, bidrar til en stadig mer nyansert evne til å se sammenhenger på tvers av alle former for digital aktivitet.
Maskinlæringsmodellene som driver disse systemene utvikler seg gjennom konstant selvlæring og optimalisering. Dette er ikke en lineær prosess, men en eksponentiell vekst i evnen til å gjenkjenne og tolke komplekse atferdsmønstre. Hver ny datastrøm, hver ny sammenheng som oppdages, bidrar til å forfine systemenes prediktive modeller, som blir stadig mer presise i sine vurderinger av menneskelig atferd og psykologi.
Den tekniske presisjonen manifesterer seg særlig i evnen til kontekstuell analyse. Moderne algoritmer kan nå identifisere mønstre som strekker seg over tid og på tvers av ulike interaksjonsformer. Dette muliggjør en grad av brukerforståelse som tidligere var utenkelig - systemer som kan se de større sammenhengene i vår digitale tilstedeværelse og stadig bedre forutse våre fremtidige handlinger og preferanser.
For plattformene representerer denne utviklingen et kraftfullt verktøy for å forstå og predikere brukeratferd med stadig større presisjon. Ved inngangen til 2025 fortsetter denne teknologiske evolusjonen å akselerere. Nye generasjoner av AI-systemer utvider kontinuerlig grensene for hva som kan utledes fra digital atferd, og legger grunnlaget for stadig mer avanserte former for personalisering og målretting.
📚 Lenker til Consensus-analyser
1. Generativ AI og informasjonskvalitet på sosiale medier
Denne artikkelen utforsker hvordan generativ AI påvirker informasjonskvalitet, objektivitet og nøytralitet på sosiale medier. Den ser på utfordringene med å skille ekte innhold fra kunstig generert materiale som deepfakes, hyperrealistisk tekst og manipulert innhold, og hvordan dette påvirker samfunnet.
🔗 Les mer på Consensus
2. Avansert AI og personlighetsprediksjon
Denne artikkelen undersøker hvordan avansert AI kan samle inn og analysere data fra sosiale medier for å forutsi personlighetstrekk. Studien utforsker implikasjonene dette har for personvern, samfunnsutvikling, og hvordan slik teknologi kan anvendes i fremtiden.
🔗 Les mer på Consensus
3. Algoritmer og vanedannende bruksmønstre
Denne gjennomgangen analyserer hvordan sosiale mediers algoritmer skaper og forsterker vanedannende bruksmønstre. Artikkelen fokuserer på psykologiske mekanismer som belønningssystemer og algoritmisk personalisering, og deres innvirkning på langtidsadferd.
🔗 Les mer på Consensus
4. Algoritmenes innflytelse på brukeradferd
En dyptgående analyse av hvordan sosiale medier-algoritmer påvirker brukeradferd, med fokus på algoritmenes rolle i å styre fremtidig adferd og usikkerhet. Artikkelen diskuterer også hvordan Bayesian teori kan anvendes for å forstå påvirkningen.
🔗 Les mer på Consensus
Ⅱ
Algoritmenes presisjon: Fra teknologi til praksis
Ved utgangen av 2024 ser vi hvordan den revolusjonerende teknologiske kapasiteten materialiserer seg i praksis. De sofistikerte AI-systemenes evne til mønstergjenkjenning og psykologisk analyse omsettes nå i stadig mer raffinerte former for digital påvirkning. Dette representerer ikke bare en teknologisk implementering, men en fundamental transformasjon av samspillet mellom mennesker og digitale plattformer.
I dette nye landskapet manifesterer analysekapasiteten seg gjennom systemer som kontinuerlig kalibrerer sin tilnærming til hver bruker. Der tidligere implementeringer baserte seg på grove justeringer av innholdsstrømmer, ser vi nå fremveksten av digitale miljøer som responderer med bemerkelsesverdig presisjon på subtile skift i brukernes psykologiske tilstand. Teknologien opererer ikke lenger bare som en passiv formidler, men som en aktiv deltaker i forming av brukeropplevelsen.
Denne praktiske implementeringen manifesterer seg særlig i plattformenes evne til å orkestrere komplekse sekvenser av eksponeringer og interaksjoner. Systemene bygger gradvis opp detaljerte forståelser av hvilke presentasjonsformer som resonerer med ulike aspekter av brukerens psykologi. Dette muliggjør en form for digital koreografi hvor hvert element - fra timing og kontekst til presentasjonsform - optimaliseres for maksimal effekt.
Den praktiske anvendelsen strekker seg langt utover tradisjonell personalisering. Moderne implementeringer kan ikke bare predikere hvilken type innhold en bruker vil engasjere seg med, men også hvordan dette innholdet best kan presenteres for å fremkalle spesifikke responser. Systemene lærer kontinuerlig fra hver interaksjon, og forfiner sin forståelse av de subtile nyansene i menneskelig respons og engasjement.
For plattformene representerer denne praktiske implementeringen av avansert analyse en ny æra i digital påvirkning. Gjennom presis orkestrering av innhold og interaksjoner kan de nå skape digitale opplevelser som føles bemerkelsesverdig naturlige og intuitive, selv når de aktivt former brukerens atferd og preferanser. Dette åpner for nye muligheter i digital engasjement, men reiser også fundamentale spørsmål om grensene for teknologisk påvirkning.
Ved inngangen til 2025 ser vi hvordan implementeringen av disse systemene fortsetter å evolere. Den praktiske anvendelsen av AI-drevet analyse blir stadig mer sofistikert, og skaper nye former for digital interaksjon hvor grensen mellom tilrettelegging og påvirkning blir stadig mer subtil. Dette legger grunnlaget for en digital fremtid hvor teknologiens rolle i forming av menneskelig atferd og opplevelse blir stadig mer betydningsfull.
📚 Lenker til Consensus-analyser
1. Personalisering og atferd på sosiale medier
Denne artikkelen undersøker hvordan sosiale medier-algoritmer personaliserer innhold og påvirker brukernes beslutninger og atferd. Den belyser hvordan personalisering kan skape avhengighet og styre valg, basert på forskningsbaserte funn.
🔗 Les mer på Consensus
2. Algoritmer og vanedannende bruksmønstre
Denne artikkelen analyserer hvordan algoritmer på sosiale medier påvirker og skaper vanedannende bruksmønstre ved hjelp av subtile psykologiske mekanismer og kognitive teorier. Fokuset ligger på langsiktige mønstre i brukeradferd.
🔗 Utforsk på Consensus
3. Bayesiansk usikkerhet i brukeradferd
Denne artikkelen utforsker rollen til Bayesiansk usikkerhet i analyser av brukeradferd. Den diskuterer hvordan psykologiske mekanismer og kognitive teorier kan utnyttes for å forstå og påvirke brukeratferd.
🔗 Les analysen på Consensus
4. Bayesiansk usikkerhet og kommersiell bruk
Denne artikkelen belyser hvordan Bayesiansk usikkerhet kan brukes til å analysere og forstå brukeradferd i kommersiell kontekst. Den fokuserer på utnyttelse av psykologiske mekanismer og kognitive teorier for kommersielle formål.
🔗 Les mer på Consensus
Ⅲ
Algoritmenes presisjon: Mekanismene bak digital forsterkning
Ved utgangen av 2024 ser vi hvordan den praktiske implementeringen av AI-drevet analyse har skapt distinkte mekanismer for digital informasjonsformidling. Gjennom filterbobler og ekkokamre manifesterer teknologien seg i systemer som ikke bare formidler, men aktivt forsterker og former informasjonsstrømmer på måter som fundamentalt påvirker vår digitale virkelighetsoppfatning.
Filterboblenes mekanisme opererer gjennom kontinuerlig raffinering av informasjonsseleksjon. Som presise membraner filtrerer de innkommende informasjon basert på algoritmenes stadig mer sofistikerte forståelse av brukerens psykologiske profil. Dette er ikke en passiv prosess, men en aktiv forsterkning hvor systemene identifiserer og fremhever innhold som resonerer med brukerens etablerte perspektiver og preferanser.
Det som gjør disse filtreringsmekanismene særlig betydningsfulle er deres verdinøytrale natur. Algoritmene opererer som rene forsterkere - de diskriminerer ikke mellom ulike typer innhold eller perspektiver, men forsterker konsekvent det brukeren allerede engasjerer seg med. Dette skaper en selvforsterkende dynamikk hvor enhver preferanse eller interesse, uavhengig av innhold, systematisk intensiveres over tid.
I dette digitale landskapet fungerer ekkokamre som naturlige konsekvenser av filterboblenes forsterkningsmekanism. Når brukere med lignende preferanser eksponeres for stadig mer spesialisert innhold, oppstår det miljøer hvor bestemte perspektiver ikke bare bekreftes, men aktivt forsterkes gjennom kollektiv validering. Teknologien fungerer her som en katalysator for dannelsen av stadig mer distinkte informasjonssfærer.
Samspillet mellom disse mekanismene skaper en særlig potent dynamikk. Filterboblenes presise seleksjon av innhold gir næring til ekkokamrenes kollektive forsterkning, mens ekkokamrenes gruppedynamikk genererer data som ytterligere forfiner filterboblenes algoritmiske presisjon. Dette resulterer i en akselererende spiral av informasjonsforsterkning og perspektivspesialisering.
Ved inngangen til 2025 ser vi hvordan disse mekanismene blir stadig mer sofistikerte i sin funksjon. Den teknologiske presisjonen i moderne AI-systemer gjør både filterbobler og ekkokamre stadig mer effektive i å forme digitale informasjonsstrømmer. Dette reiser fundamentale spørsmål om konsekvensene for samfunnets informasjonsflyt og meningsdannelse - spørsmål som blir stadig mer presserende etter hvert som disse mekanismene utvikler seg videre.
📚 Lenker til Consensus-analyser
1. Algoritmer og psykologiske effekter på sosiale medier
Denne artikkelen gir en omfattende analyse av hvordan algoritmer påvirker brukeratferd på sosiale medier, med fokus på psykologiske og atferdsmessige effekter. Den utforsker hvordan algoritmer optimaliserer innhold for å øke tidsbruk, interaksjoner og engasjement.
🔗 Les mer på Consensus
2. Sanntidstilpasning og forsterkningsløkker
Denne studien undersøker hvordan algoritmer på sosiale medier bruker sanntidstilpasning og forsterkningsløkker for å påvirke brukeratferd. Den forklarer hvordan dynamisk innholdstilpasning kan endre interaksjonsmønstre og brukerbeslutninger.
🔗 Utforsk på Consensus
3. Mikrosegmentering og hyperpersonalisering
Denne artikkelen analyserer hvordan algoritmer på sosiale medier bruker mikrosegmentering og hyperpersonalisering for å levere svært skreddersydd innhold. Den diskuterer hvordan denne tilpasningen kan skape et homogent informasjonsmiljø som påvirker både individuelle opplevelser og samfunnets informasjonsflyt.
🔗 Les mer på Consensus
4a. Psykologiske analyser og kognitive teorier: Mekanismer for engasjement
Denne artikkelen utforsker hvordan sosiale medier-plattformer bruker psykologiske atferdsanalyser og kognitive teorier for å optimalisere brukerengasjement og øke profitt. Den belyser mekanismer som forsterkningsløkker, vanedannende strategier og mikrosegmentering.
🔗 Utforsk på Consensus
4b. Betydning og anvendelse av psykologiske teorier
Denne artikkelen analyserer den overordnede betydningen og utbredte anvendelsen av psykologiske analyser og kognitive teorier på sosiale medier-plattformer. Den belyser hvordan disse tilnærmingene påvirker virksomhetsstrategier og samfunnsinteraksjoner.
🔗 Utforsk på Consensus
Ⅳ
Algoritmenes presisjon: Det digitale samfunnsbildet
Ved utgangen av 2024 manifesterer effektene av algoritmisk forsterkning og digital informasjonsfiltrering seg i fundamentale samfunnsendringer. De mekanismene vi har beskrevet skaper ikke bare personlige informasjonssfærer, men former aktivt hvordan hele samfunnsgrupper oppfatter og interagerer med virkeligheten.
I dette nye landskapet ser vi fremveksten av parallelle informasjonsverdener med bemerkelsesverdig integritet og intern konsistens. Hver sfære opererer med sin egen logikk, sine egne "fakta" og sin egen forståelse av virkeligheten - alt understøttet og validert av presist kalibrerte informasjonsstrømmer. Dette er ikke tilfeldige informasjonsbobler, men sofistikerte økosystemer hvor teknologi og sosial dynamikk forsterker hverandre i å opprettholde distinkte verdensbilder.
Denne fragmenteringen av informasjonslandskapet påvirker særlig samfunnets evne til konstruktiv dialog om komplekse utfordringer. Når ulike grupper opererer med fundamentalt forskjellige virkelighetsoppfatninger, blir tradisjonelle mekanismer for konsensusbygging og demokratisk debatt stadig mindre effektive. Det oppstår en situasjon hvor selv grunnleggende faktapremisser kan være gjenstand for fundamental uenighet.
For utdanningssystemer og kunnskapsinstitusjoner skaper dette nye utfordringer i formidling av kunnskap og kultivering av kritisk tenkning. Hvordan sikre en felles kunnskapsbase når selve informasjonsgrunnlaget er gjenstand for algoritmisk fragmentering? Dette reiser fundamentale spørsmål om pedagogikkens rolle i en tid hvor teknologi aktivt former hvordan kunnskap mottas og valideres.
I det globale perspektivet forsterkes disse utfordringene av teknologiens
grenseoverskridende natur. Digitale plattformers algoritmer opererer uavhengig av nasjonale grenser, mens deres effekter på informasjonsflyt og meningsdannelse har dyptgripende konsekvenser for både lokale og globale samfunnsstrukturer. Dette skaper nye utfordringer for demokratisk styring og regulering av teknologisk påvirkning.
Ved inngangen til 2025 står vi dermed overfor en situasjon hvor teknologiens rolle i samfunnsutviklingen blir stadig mer fundamental og kompleks. Den algoritmiske presisjonen som muliggjør effektiv personalisering av informasjon, reiser samtidig dyptgripende spørsmål om samfunnets evne til å opprettholde konstruktiv dialog og felles forståelse på tvers av digitale skillelinjer.
📚 Lenker til Consensus-analyser
1. Ekkokamre og filterbobler: Mekanismer og konsekvenser
Denne artikkelen utforsker hvordan ekkokamre og filterbobler dannes, hva som opprettholder dem, og deres effekter på individer og samfunn. Den gir innsikt i hvordan disse fenomenene kan påvirke sosial og politisk diskurs.
🔗 Les mer på Consensus
2. Sosiale medier som moderne arena for opinion og valg
Denne omfattende gjennomgangen analyserer hvordan sosiale medier påvirker offentlig opinion, polarisering og demokratisk deltakelse, særlig under valg. Den belyser bruken av misinformation, disinformation og digitale kampanjer for å forme narrativer og påvirke samfunnsdiskurs.
🔗 Les mer på Consensus
3. Politisk polarisering på sosiale medier
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier bidrar til politisk polarisering gjennom algoritmiske mekanismer og innholdsrekommendasjoner. Den belyser også hvordan polarisering kan påvirke samfunnets evne til å håndtere komplekse politiske spørsmål.
🔗 Utforsk på Consensus
4. Generativ AI og spredning av feilinformasjon
Denne artikkelen undersøker hvordan generativ AI brukes på sosiale medier til å spre falske nyheter, misinformation og disinformation. Fokuset er på hvordan dette påvirker brukeratferd, offentlig oppfatning og samfunnsdiskurs.
🔗 Les mer på Consensus
Ⅴ
Algoritmenes presisjon: Digital økologi
Ved utgangen av 2024 avtegner det seg et fascinerende mønster i hvordan digitale informasjonsmiljøer utvikler seg. De fragmenterte informasjonssfærene vi observerer utviser slående likheter med biologiske systemer - ikke som enkel metafor, men som funksjonelle paralleller i hvordan de opprettholder sin integritet, responderer på trusler og utvikler seg over tid.
I denne digitale økologien opererer informasjonsmiljøer som distinkte økosystemer, hver med sine egne mekanismer for selvbevaring og vekst. Like naturlig som biologiske systemer utvikler immunresponser mot fremmed materiale, utvikler disse digitale miljøene sofistikerte mekanismer for å filtrere, nøytralisere eller omfortolke informasjon som kunne true deres interne koherens. Denne prosessen forsterkes kontinuerlig gjennom algoritmisk presisjon og kollektiv validering.
Særlig bemerkelsesverdig er systemenes adaptive kapasitet. Gjennom konstant interaksjon med sine "medlemmer" lærer disse digitale økosystemene å gjenkjenne og respondere på nye former for utfordrende informasjon. Hver vellykket håndtering av "fremmed" informasjon bidrar til å styrke systemets motstandskraft og forfine dets beskyttelsesmekanismer. Dette skaper en form for digital evolusjon hvor informasjonsmiljøer blir stadig mer sofistikerte i sin evne til å opprettholde sin integritet.
Den algoritmiske presisjonen i moderne systemer akselererer denne utviklingen. Der naturlige økosystemer evolerer over generasjoner, kan digitale informasjonsmiljøer tilpasse og forfine sine beskyttelsesmekanismer i sanntid. Dette skaper en type digital immunologi hvor systemene ikke bare reagerer på, men aktivt forutser og forebygger potensielle trusler mot deres etablerte narrativer.
I dette landskapet fungerer brukerne selv som aktive agenter i økosystemets vedlikehold. Like naturlig som celler i et immunsystem identifiserer og responderer på fremmed materiale, engasjerer medlemmer av digitale informasjonsmiljøer seg i kollektiv validering og forsvar av deres felles virkelighetsforståelse. Den teknologiske infrastrukturen forsterker og systematiserer denne naturlige tendensen.
Ved inngangen til 2025 ser vi dermed fremveksten av en ny form for digital økologi. Dette er ikke bare en teoretisk modell, men en praktisk realitet som fundamentalt påvirker hvordan informasjon flyter og meninger formes i det digitale landskapet. Forståelsen av disse økologiske prinsippene blir dermed essensiell for å kunne kultivere sunnere digitale informasjonsmiljøer.
📚 Lenker til Consensus-analyser
1. Upward Social Comparison og mental helse
Denne artikkelen utforsker hvordan generativt AI-innhold på sosiale medier fremmer upward social comparison, og hvordan dette påvirker mental helse, selvfølelse, selvtillit og selvbilde blant voksne over 18 år. Den analyserer også hvordan denne atferden kan bidra til utvikling av sykdomstilstander og langsiktige effekter på brukere.
🔗 Les mer på Consensus
2. Generativ AI og helseinformasjon
Denne artikkelen analyserer hvordan generativ AI på sosiale medier påvirker spredning, oppfatning og etterlevelse av offisielle helseråd. Studien belyser hvordan AI kan forsterke desinformasjon, forbedre helsekompetanse eller svekke tillit til helsemyndigheter, og gir innsikt i risikovurdering knyttet til dette.
🔗 Utforsk på Consensus
3. Mediekompetanse og kritisk tenkning
Denne artikkelen utforsker hvordan økt mediekompetanse og kritisk tenkning kan bidra til å redusere de negative effektene av upward social comparison på sosiale medier. Studien undersøker strategier for å styrke brukernes evne til å motstå skadelig sammenligning og beskytte mental helse.
🔗 Les mer på Consensus
Ⅵ
Algoritmenes presisjon: Mot en ny digital balanse
Ved utgangen av 2024 ser vi fremveksten av en bemerkelsesverdig motvekt til den digitale økologiens selvforsterkende mønstre. Perspektivutvidende algoritmer representerer ikke bare et teknologisk eksperiment, men et fundamentalt skifte i hvordan vi tenker om digital informasjonsformidling. Dette er systemer designet for å navigere den delikate balansen mellom å utfordre etablerte perspektiver og unngå å aktivere digitale immunresponser.
Den teknologiske utfordringen disse systemene adresserer er betydelig. For å være effektive må de operere med samme presisjon som eksisterende algoritmer, men med et fundamentalt annet mål. Der tradisjonelle systemer forsterker eksisterende preferanser, arbeider perspektivutvidende algoritmer for gradvis å utvide brukerens horisont gjennom nøye kalibrert eksponering for alternative synspunkter.
Implementeringen av disse systemene krever en sofistikert forståelse av digital psykologi. Forskning viser at direkte eksponering for motstridende synspunkter ofte forsterker eksisterende overbevisninger snarere enn å utvide perspektiver. Perspektivutvidende algoritmer må derfor operere med subtil presisjon - introdusere nye perspektiver på måter som engasjerer snarere enn fremmedgjør, som inviterer til refleksjon snarere enn avvisning.
Dette manifesterer seg i systemer som kontinuerlig balanserer mellom bekreftelse og utfordring. Ved å bygge på eksisterende interesser og preferanser, kan algoritmene gradvis introdusere relaterte men utvidende perspektiver. Dette skaper en form for digital scaffolding hvor brukere ledes mot bredere forståelse gjennom små, håndterbare skritt snarere enn brå konfrontasjoner.
De tidlige resultatene fra implementeringen av disse systemene er både lovende og nyanserte. Forskning viser at gradvis eksponering for alternative perspektiver kan redusere polarisering over tid, men effektiviteten avhenger sterkt av implementeringens presisjon og kontekst. Dette understreker viktigheten av kontinuerlig raffinering og tilpasning av disse systemene.
Ved inngangen til 2025 representerer perspektivutvidende algoritmer dermed et fascinerende eksperiment i digital økologisk ingeniørkunst. Dette er ikke bare et spørsmål om teknologisk innovasjon, men om muligheten for å skape mer balanserte og konstruktive digitale informasjonsmiljøer. Suksessen til disse systemene kan ha dyptgripende implikasjoner for fremtidens digitale samfunn.
📚 Lenker til Consensus-analyser
1. Gjennomgang av perspektivutvidende algoritmer
En omfattende gjennomgang av hvordan perspektivutvidende algoritmer på sosiale medieplattformer kan eksponere brukere for alternative synspunkter uten å trigge avvisning eller polarisering.
🔗 Les mer på Consensus
2. Effekten av perspektivutvidende algoritmer
Hvordan algoritmer kan motvirke filterbobler, ekkokamre, polarisering og algoritmisk radikalisering, med fokus på hvordan de påvirker sosiale medier i 2024.
🔗 Utforsk på Consensus
3. Algoritmer for å bryte ekkokamre
En dypdykk i hvordan perspektivutvidende algoritmer kan bekjempe filterbobler, ekkokamre og algoritmisk radikalisering, og de utfordringer og muligheter de byr på.
🔗 Les gjennomgangen på Consensus
4. Formål med perspektivutvidende algoritmer
En detaljert gjennomgang av formål og mål med perspektivutvidende algoritmer på sosiale medier, med fokus på deres samfunnsmessige betydning.
🔗 Les mer på Consensus
Ⅶ
Algoritmenes presisjon: En digital oppvåkning
Ved utgangen av 2024 tegner det seg et komplekst bilde av samspillet mellom menneske og teknologi i den digitale sfære. Den eksponentielle utviklingen i algoritmisk presisjon har skapt systemer av enestående sofistikasjon i sin evne til å analysere, predikere og påvirke menneskelig atferd. Samtidig ser vi fremveksten av mer nyanserte tilnærminger til digital informasjonsformidling, eksemplifisert gjennom perspektivutvidende algoritmer.
Den teknologiske virkeligheten vi har utforsket gjennom denne serien avdekker et fundamentalt skifte i hvordan digital teknologi opererer. Fra enkel datainnsamling og kategorisering har vi beveget oss inn i en æra hvor systemer kan konstruere detaljerte psykologiske profiler og skreddersy digital påvirkning med bemerkelsesverdig presisjon. Dette former ikke bare individuelle brukeropplevelser, men skaper distinkte digitale økosystemer som aktivt påvirker hvordan vi oppfatter og interagerer med verden.
I dette landskapet blir vår evne til bevisst engasjement med teknologi stadig viktigere. Det handler ikke om å forkaste teknologiske fremskritt eller isolere seg fra digital påvirkning, men om å utvikle en dypere forståelse av hvordan disse systemene former vår virkelighetsoppfatning. Denne forståelsen blir særlig kritisk i en tid hvor grensen mellom personalisering og påvirkning blir stadig mer subtil.
Fremveksten av perspektivutvidende algoritmer illustrerer potensialet for mer konstruktive tilnærminger til digital informasjonsformidling. Men disse systemenes suksess avhenger ikke bare av teknologisk presisjon, men også av vår evne til å engasjere oss aktivt med alternative perspektiver. Det er i dette samspillet mellom teknologisk innovasjon og menneskelig refleksjon at muligheten for mer balanserte digitale miljøer ligger.
Dette peker mot betydningen av å kultivere en form for digital literacy som går utover teknisk kompetanse. I en verden hvor algoritmer blir stadig mer sofistikerte i sin forståelse av menneskelig psykologi, blir evnen til kritisk tenkning og selvstendig refleksjon essensielle ferdigheter. Dette handler om å utvikle kapasiteten til å navigere digital påvirkning med både åpenhet og diskernement.
Ved inngangen til 2025 står vi dermed ved et punkt hvor teknologisk evolusjon møter menneskelig bevissthet. Den fortsatte utviklingen av algoritmisk presisjon og digital påvirkning gjør det stadig viktigere å forstå og engasjere seg bevisst med disse systemene. I denne konteksten blir evnen til kritisk tenkning og refleksiv bevissthet ikke bare akademiske idealer, men praktiske nødvendigheter for konstruktiv digital deltakelse.
Veien fremover handler dermed om å finne en produktiv balanse - mellom teknologisk innovasjon og menneskelig autonomi, mellom personalisering og perspektivutvidelse, mellom effektivitet og etikk. I denne balanseakten ligger kanskje nøkkelen til en digital fremtid som ikke bare er teknologisk avansert, men genuint berikende for menneskelig forståelse og samfunnsutvikling.
📚 Lenker til Consensus-analyser
1. Tredjeparter og datadeling på sosiale medier
Denne artikkelen analyserer hvilke aktører som klassifiseres som "tredjeparter" når sosiale medier deler eller selger brukerdata. Den utforsker om dette inkluderer kommersielle selskaper, myndigheter, rettshåndhevelse, eller utenlandske stater, og vurderer formålene med datadeling samt implikasjonene for brukerens personvern, sikkerhet og samfunnsinnvirkning.
🔗 Les mer på Consensus
2. Strategier for konkurranse og samfunnshensyn
Denne artikkelen utforsker hvordan sosiale medier-plattformer forblir konkurransedyktige i et globalt marked, samtidig som de balanserer samsvar med internasjonale regler og håndterer potensielle samfunnsskader. Den vurderer hvordan plattformene håndterer risikoer som polarisering, feilinformasjon, og utnyttelse av brukere.
🔗 Utforsk på Consensus
3. Lange brukeravtaler og generativ AI
Denne artikkelen vurderer utfordringene knyttet til lange og komplekse brukeravtaler på sosiale medier, med fokus på brukernes manglende forståelse i lys av den eksponentielle veksten av generativ AI. Den analyserer hvordan slike avtaler påvirker brukerrettigheter, datasikkerhet og åpenhet, særlig ved deling av data med tredjeparter, og vurderer etiske og regulatoriske konsekvenser.
🔗 Les analysen på Consensus
4. Generativ AI i rettssystemet
Denne artikkelen gir en omfattende gjennomgang av hvordan generativ AI brukes i rettssystemet for å effektivisere prosesser som dokumentanalyse, beslutningstaking og forutsigelse av saksutfall. Den utforsker også risikoer som bias i treningsdata, feil vurderinger, og manglende transparens, samt potensialet for feilaktige dommer og justismord. Studien diskuterer hvordan slike utfordringer kan påvirke tillit til rettssystemet og rettferdighet, og hvordan risikoene kan håndteres.
🔗 Utforsk på Consensus
5. Mediekompetanse og kritisk tenkning
Denne artikkelen analyserer hvordan ferdigheter som mediekompetanse, kritisk tenkning, selvrefleksjon og introspeksjon kan styrke brukernes evne til å navigere sosiale medier. Den undersøker hvordan disse ferdighetene kan bidra til å redusere negative effekter som feilinformasjon, upward social comparison og vanedannende adferd, samtidig som de fremmer sunnere digital praksis.
🔗 Utforsk på Consensus
Råd for en trygg og bevisst digital hverdag
1
Bli informert: Forstå verden du opererer i
-
Utvikle mediekompetanse: Les artikler, rapporter og bøker som diskuterer og forklarer hvordan algoritmer og kunstig intelligens påvirker sosiale medier og din digitale hverdag. Dette gir deg et solid fundament for å ta bedre valg (Wang et al., 2023).
-
Følg teknologinyheter: Hold deg oppdatert på nye utviklinger innen AI, personvernlover og digitale rettigheter. Teknologien endres raskt, og det som var relevant i går, kan være utdatert i dag (Lorenz et al., 2023).
2
Beskytt ditt personvern: Ta kontroll over dine data
-
Aktiver totrinnsautentisering (2FA): Et ekstra sikkerhetslag som beskytter kontoene dine mot uautorisert tilgang. Bruk dette overalt hvor det er tilgjengelig.
-
Oppdater personverninnstillingene: Tilpass hvem som kan se innholdet ditt, og hvilke data appene har tilgang til. Mange plattformer som Facebook og Instagram lar deg justere innstillinger for datadeling, annonser og hvem som ser innleggene dine.
-
Hvorfor: Dette reduserer risikoen for at informasjonen din blir brukt til målrettet reklame eller solgt videre til tredjeparter uten din viten. Det er et av de mest effektive stegene du kan ta for å beskytte privatlivet ditt.
-
Unngå tredjepartsapper du ikke stoler på: Mange datalekkasjer skjer via apper som samler mer informasjon enn de trenger. Les alltid hva apper krever før du installerer dem. Hvorfor: Ved å begrense apper som har tilgang til dataene dine, minimerer du sjansen for at informasjonen din blir lekket eller misbrukt av ukjente aktører.
3
Utvikle kritisk tenkning: Ikke vær en passiv bruker
-
Analyser innholdet du ser: Still spørsmål ved kildene, sjekk fakta, og vær skeptisk til sensasjonelt eller følelsesladet innhold. Algoritmer fremmer ofte innhold som skaper sterke reaksjoner (Schmitt & Flechais, 2023).
-
Vær bevisst på dine interaksjoner: Lær om og vær bevisst på filterbobler og ekkokamre. Algoritmene lærer av og forsterker det du liker og deler. Vær bevisst hvordan dine handlinger påvirker hva som vises til deg.
4
Diversifiser informasjonskildene dine: Unngå ekkokamre og filterbobler
-
Oppsøk ulike perspektiver: Les nyheter og innhold fra et bredt spekter av kilder, inkludert de som utfordrer dine egne synspunkter. Dette bidrar til bedre forståelse og refleksjon.
-
Engasjer deg i meningsfull dialog: Delta i diskusjoner med mennesker som har forskjellige meninger, og vær åpen for å lære. Kritisk tenkning trives i møte med ulike ideer.
5
Sett grenser: Sikre balanse i det digitale livet
-
Begrens skjermtid: Sett daglige tidsgrenser for sosiale medier for å redusere stress og forhindre avhengighet.
-
Ta digitale pauser: Regelmessige perioder med fullstendig frakobling forbedrer mental helse og gir deg mulighet til å reflektere uten digitale distraksjoner (Wach et al., 2023).
6
Vær oppmerksom på sikkerhet: Unngå digitale fallgruver
-
Unngå å åpne ukjente filer og vedlegg: Vær forsiktig med lenker eller vedlegg sendt av ukjente eller mistenkelige kilder. Disse kan inneholde malware eller phishing-forsøk.
-
Kontakt kilden direkte for viktige meldinger: Hvis du mottar en e-post eller SMS fra en bank eller myndighet, gå alltid direkte til deres nettside eller kontakt dem via offisielle kanaler. Klikk aldri på mistenkelige lenker. Hvorfor: Dette er en enkel, men effektiv måte å unngå phishing-angrep og svindel på, som ofte starter med falske meldinger.
-
Unngå offentlig Wi-Fi uten VPN: Hvis du må koble deg til et offentlig nettverk, bruk en VPN-tjeneste for å kryptere tilkoblingen din. Hvorfor: Offentlige Wi-Fi-nettverk er usikre og kan brukes av hackere til å avlytte eller stjele dataene dine. En VPN-tjeneste skaper en sikker kanal mellom enheten din og internett.
-
Skru av Wi-Fi og Bluetooth når det ikke er nødvendig: Dette hindrer uautoriserte tilkoblinger til enheten din.
7
Vær bevisst på hva du aksepterer: Ta aktive valg
-
Les nøkkelpunkter i vilkår: Selv om få leser hele vilkårsteksten, kan du se etter datadeling, tredjeparts tilgang og muligheter for å reservere deg mot målrettet reklame.
-
Velg personvernfokuserte apper og tjenester: Signal og ProtonMail er eksempler på tjenester som prioriterer sikkerhet og personvern.
8
Tenk før du deler: Din informasjon har verdi
-
Unngå å dele sensitiv informasjon: Ikke legg ut noe som kan kompromittere din sikkerhet eller brukes til identitetstyveri. Alt du legger ut online kan potensielt brukes mot deg, enten det er av plattformer, hackere eller andre brukere.
-
Bruk privat modus: Del innhold med begrensede grupper eller personer du stoler på. Dette gir bedre kontroll over synlighet og kontekst.
9
Engasjer deg: Gjør en forskjell
-
Del kunnskapen din: Snakk med venner, familie og kolleger om hvordan algoritmer og digitale plattformer påvirker oss. Ved å øke bevisstheten i ditt nettverk, kan du bidra til at flere tar kloke valg. Hvorfor: Når flere forstår konsekvensene av digital atferd, blir det lettere å stille krav til plattformer og selskaper om bedre praksis og ansvarlighet.
-
Delta i samfunnsdebatter: Engasjer deg i diskusjoner som fremmer transparens, ansvarlighet og etisk bruk av teknologi. Støtt initiativer, organisasjoner eller politiske forslag som jobber for regulering av teknologiselskaper. Hvorfor: Ditt engasjement kan påvirke utviklingen av lover og reguleringer, som i sin tur beskytter deg og samfunnet som helhet. Teknologiselskaper tilpasser seg ofte brukernes krav og forventninger når det gjelder personvern og sikkerhet.
10
Kjenn dine juridiske rettigheter: Naviger trygt i lovverket
-
Sett deg inn i personvernlover: Kjenn til dine rettigheter under reguleringer som GDPR, og vær oppmerksom på hvordan lovverket beskytter deg.
-
Støtt ansvarlig teknologiutvikling: Engasjer deg i diskusjoner og politiske initiativer som fremmer etisk teknologi og ansvarlighet for store selskaper.
Avslutning
Den digitale verden vi lever i er kompleks og stadig i endring. Algoritmer og generativ AI har utrolige kapasiteter som kan berike våre liv, men de bringer også med seg utfordringer som vi må være bevisste på. Ved å forstå hvordan disse teknologiene fungerer og påvirker oss, kan vi ta informerte valg og bidra til å forme en digital fremtid som respekterer individets integritet, fremmer kritisk tenkning og støtter et sunt og demokratisk samfunn.
Referanser
Allen, D., & Weyl, E. (2024). The Real Dangers of Generative AI. Journal of Organization Design, 35. https://doi.org/10.1353/jod.2024.a915355
Baek, T. (2023). Digital Advertising in the Age of Generative AI. Journal of Current Issues & Research in Advertising, 44(3), 249–251. https://doi.org/10.1080/10641734.2023.2243496
Cao, Y., Li, S., Liu, Y., Yan, Z., Dai, Y., Yu, P. S., & Sun, L. (2023). A Comprehensive Survey of AI-Generated Content (AIGC): A History of Generative AI from GAN to ChatGPT. ArXiv. https://doi.org/10.48550/arXiv.2303.04226
Gupta, M., Akiri, C., Aryal, K., Parker, E., & Praharaj, L. (2023). From chatgpt to threatgpt: impact of generative AI in cybersecurity and privacy. IEEE Access : Practical Innovations, Open Solutions, 11, 80218–80245. https://doi.org/10.1109/ACCESS.2023.3300381
Lorenz, P., K. Perset and J. Berryhill (2023), "Initial policy considerations for generative artificial intelligence", OECD Artificial Intelligence Papers, No. 1, OECD Publishing, Paris. https://doi.org/10.1787/fae2d1e6-en
Schmitt, M., & Flechais, I. (2023). Digital Deception: Generative Artificial Intelligence in Social Engineering and Phishing. ArXiv, abs/2310.13715. https://doi.org/10.48550/arXiv.2310.13715
Wach, K., Duong, C. D., Ejdys, J., Kazlauskaitė, R., Korzynski, P., Mazurek, G., Paliszkiewicz, J., & Ziemba, E. (2023). The dark side of generative artificial intelligence: A critical analysis of controversies and risks of ChatGPT. Entrepreneurial Business and Economics Review, 11(2), 7-30. https://doi.org/10.15678/eber.2023.110201
Wang, Y., Pan, Y., Yan, M., Su, Z., & Luan, T. (2023). A Survey on ChatGPT: AI–Generated Contents, Challenges, and Solutions. IEEE Open Journal of the Computer Society, 4, 280–302. https://doi.org/10.1109/OJCS.2023.3300321